Kaffe er en drikk laget av frukten fra kaffeplanten. Frukten blir skrellet for skall og fruktkjøtt, og kjernen (steinen), det vi kaller bønnene, blir tørket, brent og malt opp. Finheten på kaffepulveret varierer etter hvordan kaffen skal tilberedes. Kaffen blandes på forskjellige måter med vann, og drikkes i de fleste tilfeller varm.

Drikke, Kulturplanter, Kaffe

Akevitt er et skandinavisk brennevin (regnes for å være det nordiske "nasjonalbrennevinet") med rundt 40 volumprosent alkohol, som kan være klar, eller ha en gyllen farge. I Norge er akevitten basert på potetsprit, mens nabolandene produserer akevitt basert på kornsprit, slik som snaps. Poteter blir most og gjæret, og blir så destillert. Råspriten blir deretter rektifisert før den settes sammen med krydderdestillat og vann. deretter venter fatmodningen, som er spesiell for de fleste norske akevittene. Betegnelsen akevitt stammer fra det latinske aqua vitae som fritt oversatt betyr "livets vann". Brennevin kommer fra det tyske Branntwein.

Pinnekjøtt er en matrett med tradisjoner langt ut over Norge. Det dreier seg om saltede og tørkede ribbenssider fra sau eller får som dampkokes over en rist av bjørkepinner eller over en metallrist. Enkelte steder er tradisjonen at ribbesidene også røkes i tillegg til at de saltes og tørkes.

At bjørkepinner har vært brukt ved dampkokingen har fått mange – også kokker og kulturfolk forøvrig – til å anta at ordet pinnekjøtt har noe med tilberedelsesmetoden å gjøre; at det heter pinnekjøtt fordi det kokes på pinner. ^[1]. Pinnekjøtt kalles også julesteik, ribbesteik, pinnesteik, smaleribbe, fåreribbe, saueribbe eller bare ribbe.

I Norge spiser 31 % av befolkningen pinnekjøtt på Julaften, altså rundt 1,5 millioner nordmenn, noe som gjør at den kommer på 2. plass etter ribbe av svin. Stadig flere spiser det på Julaften, og det er stadig flere og flere som har det på menyen i løpet av jule- og nyttårshelgen.^[2]

Opphav til retten

Retten har sine røtter i det gamle norske bondesamfunnet der saltet og tørket kjøtt var en viktig del av kostholdet. Pinnekjøttet har sitt opphav i områder med stort sauehold, særlig på Vestlandet, men også i Nord-Norge og enkelte østlandsbygder. Status som fest- og julemat har sammenheng med at kjøttet har høyt fettinnhold og dermed var attraktiv. Når saueribbene ble saltet og tørket, og ikke som svineribbe spist ferskt, var det en konsekvens av naturlig tilgang på fòr og slaktetid.

Tilberedning

Tradisjonelt begynte tilberedningen av pinnekjøtt med at de ferske sidene ble lagt i saltlake et par ukers tid, alternativt kunne de også tørrsaltes i noe kortere tid. Deretter ble de hengt opp for å tørke på et tørt, luftig og kjølig sted i 6-8 uker, og gjerne også lenger. Enkelte steder røykte man også pinnekjøttet. Når de var passe tørket og røykt ble de hengt opp på stabburet. I tørket tilstand kunne ribbesidene stå seg godt i lang tid.

Dagen før det skulle tilberedes ble sauesiden skåret opp langs ribbenene, og lagt i kaldt vann, gjerne over natta. De utvannede ribbestykkene ble dampet i gryte på en rist av avbarkede bjørkepinner. Slik skulle det smådampes sakte under lokk til det var mørt, i 3-4 timer. Men man skal være klar over at uttørkede pinner av bjørk over hodet ikke gir noen som helst smak til kjøttet.

Selv om prosessen med salting og tørking i dag er industrialisert er prinsippene fortsatt de samme, og man kan få kjøpt både hele sider og ferdig oppskårne ribbepinner. I industrien saltes pinnekjøttet aldri med lake. Man bruker en blanding av grovt og fint salt, og gnir sidene inn med salt for hånd. Dette for at de ytre muskelcellene skal brytes og saltet skal trenge hurtig inn. Så legges sidene lagvis i omlag åtte dager. Deretter spyles sidene godt, og henges til tørking.

Tilbehør

Pinnekjøtt er tradisjonelt brukt som julemat, også utenfor vestlandet. Tilbehøret til pinnekjøtt kan være kålrotstappe, poteter og sjy fra dampeprosessen. Noen bruker også tyttebær, sennep og flatbrød som tilbehør. Surkål og rødkål er vanlig som tilbehør på Sunnmøre.

Eksterne lenker

• Oppskrift på pinnekjøtt fra matnyttig.no
• Matoppskrift
• matprat
• aperitif.no
• NRK- Ingrid Espelid lærer deg å lage pinnekjøtt
• Oppskrift fra dinmat.no

Referanser

Klippfisk er saltet og tørket fisk, som helst produseres av torsk, men hyse, lange, brosme eller sei kan også brukes. Klippfisk er et langt mer foredlet produkt enn tørrfisk, og må ikke forveksles med denne. Tørrfisk tørkes ute i vinden, og er ikke tilsatt salt. Klippfisk tørkes nå innendørs, og er alltid tilsatt store mengder salt.

Sjømat, Fiskeindustri

Stekt flesk er betegnelsen på en tradisjonell norsk matrett og viktig ingrediens i andre retter. Det er vanligvis basert på saltet flesk som skives. Sammen med flatbrød er stekt flesk servert til fiskeretter som gammelsei og plukkfisk. Med kålrabistappe finner vi også stekt flesk som tilbehør til kumle.

Norsk mat, Kjøtt

Øl er en samlebetegnelse på alkoholholdige drikker brygget på korn. Øl er kjent fra oldtiden og det første ølet ble trolig brygget for mer enn seks tusen år siden. Også i Norge har øl en lang tradisjon, og Gulatingsloven hadde bestemmelser med strenge straffer for den som ikke fulgte reglene for ølbrygging. I følge loven kunne en bonde bli fratatt gård og grunn om han ikke hadde brygget øl til jul de siste tre årene. Som regel ble da halvparten av eiendommen overført til kongen og den andre halvparten til biskopen.

Øl, Drikke

Lutefisk er tørrfisk eller klippfisk av torsk eller andre arter som er utbløtt i vann, lutet og så vannet ut igjen. Lutefisk er tradisjonell mat i Norden unntatt Danmark. Med nordisk utvandring til USA har skikken med å spise lutefisk også spredd seg dit.

Norsk mat, Sjømat