Wikipedia:Tinget/Arkiv 12

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Arkiv

Tidligere arkiv Arkiv fra før 2007 Arkiv fra 2007 2008 Arkiv fra 2008 Uke 27 2008 Uke 28 2008 Uke 29 2008 Uke 30 2008 Uke 31 2008 Uke 32 2008 Uke 33 2008 Uke 34 2008 Uke 35 2008 Uke 36 2008 Uke 37 2008 Uke 38 2008 Uke 39 2008 Uke 40 2008 Uke 41 2008 Uke 42 2008 Uke 43 2008 Uke 44 2008 Uke 45 2008 Uke 46 2008 Uke 47 2008 Uke 48 2008 Uke 49 2008 Uke 50 2008 Uke 51 2008

Innhold 1 Slik finner du fødselsdatoen til en person 2 Google Earth 3 Spoken articles 4 Kriterier for utmerkede artikler 5 Spesialtegn i artikkelnavn 6 Kunngjøring: Wikibooks-prosjekt Eldre Verdenshistorie (VK1-Almenne fag) 7 Kultur på kart fra Kulturnett.no 8 GFDL lisensiert bilde av regjeringen Stoltenberg 2 9 Liste over personer på norske frimerker- biografimangler oppdaget 10 Bildeattributter 11 Spesielle lokale navn 12 Babel-maler for bosted og andre ting 13 Kreditering av fotograf 14 Skattelister 15 Kongen av oppslagsverk 16 Bør vi skaffe oss en {{test}}-mal? 17 Bildekategorier 18 Mal:PD-utløpt 19 Bilde:Snape.png 20 «Bilde», ikke «Image»‼ 21 A, Ap eller Dna 22 Førstesiden og Ukens artikkel 23 Norske byer 24 Buekorpsene i Bergen inviterer jentekorpsene til Buekorpsenes dag 25 Nobelpris 26 40.000 artikler snart 27 Fotoprosjekter 28 Bare fornavn igjen. 29 Kritikk av Wikipedia 30 Den beste læring er viderelæring 31 39500 32 Klengenavn på personer fra et sted 33 Lokale områder i en kommune 34 Bilder underlagt betingelser 35 Pekersider 36 Bilde:Arne naess.jpg 37 Møte med ABM-utvikling 38 Kan jeg få låne ett kamera? 39 40 000 40 Fotnoter (mal) 41 Pressebildene til TVNorge 42 Ukreditert bruk av tekst fra Wikipedia 43 Nord-Kypros 44 Category 45 Symboler for europa-, stam-, og riksveger 46 Sauðkindin 47 Registrering 48 Portal-navnerom 49 Tabbe, kan noen rette dette...? 50 Norsk Wikipedia-stiftelse 51 Austrått 52 Hvordan vise alle metadata i et bilde? 53 Stiftelsen Arkivet i Kristiansand 54 Navnekonvensjonen for kongelige

Slik finner du fødselsdatoen til en person

Når man skal skrive en artikkel om en person, bør man begynne med fødselsdatoen. Dette finner du via enkelte av skattelistene som ligger på nettet. Den beste er:

Stavanger Aftenblads skattesøk].

Men for å få eksakt fødselsdato må du merke av at du kun søker for 2001, ikke 2002. Fordelen med denne lista er at man ikke trenger å vite personens bostedskommne. (Takk til Cnyborg for tips) Aspmann 21. aug 2005 kl.09:09 (UTC)

Vær obs på at noen datoer er feil i skattelistene. Dette kommer av at datofeltet i rådataene også brukes for å angi noe ekstra informasjon. Normalt vil dette lage datoer som er helt tydelig feil, slik som måneder med mer enn 31 dager. — Jeblad 12. okt 2005 kl.17:47 (UTC)

Google Earth

Jeg har laget et bilde av Skottland for å vise historiske steder. I forbindelse med arbeidet hadde jeg tatt farvefotostatkopier av et kart og ble ganske smal i øynene etterhvert for å finne disse stedene. Da kom jeg på hva en kamerat på jobben hadde vist meg: Google Earth. Det er litt av et program. Tast inn (nesten) et hvilket som helst sted og jordkloden snurrer og zoomer inn på stedet. Men, kanskje det kan være en måte å bruke dette programmet, hva med å ta en snapshot av skjermen av et bestemt område, bearbeide, beskjære og markere i Photoshop? Burde ikke det være greit? Enkelte zoom kan bli mer 'grautete' enn godt er, men andre bør være tilfredstillende. --Finn Bjørklid 18. sep 2005 kl.13:58 (UTC)

Det er et utrolig morsomt program, men hva med copyright? Obladi 18. sep 2005 kl.14:01 (UTC)

Rettigheter er angitt på [1]. De kan brukes på personlige sider, men jeg tolker «…you cannot … provide them as part of a service…» dithen at de ikke kan brukes på Wikipedia. Men de inviterer til å be om tillatelse til bruk dersom man ønsker det. Cnyborg 18. sep 2005 kl.15:38 (UTC)

Da gjør jeg det, da. Google earth er veldig bra til å få akkurat perfekt tilpassede kart. Tenk for eksempel, vi kunne passet bildet inn og tegnet streker for å vise ruten til et fly som styrter. Vi kan få et slags bilde av ting som man ikke finner ordentlig bilder av. Thor-Rune Hansen 18. sep 2005 kl.16:07 (UTC)

Hello

Hi. I'm wondering wether the Wikipedia could be allowed to use material from
Google Eatrh to document our articles of countries, cities, google earth
itselfe and possibilly other articles. Of course, we will give credit on the
image-description pages to google, and write all the information on your
licanse pages, as well as provide a link to the actual license information
page and to google earth itself.

Wikipedia as a free "service", that provides a free encyclopedia where
everyone can contribute (edit articles and participate in discussions), 
and it's licensed under the GFDL free public license.

http://www.wikipedia.org

----
Thor-Rune Hansen
thorruneh@gmail.com

Så får vi se hva de svarer. Thor-Rune Hansen 18. sep 2005 kl.16:20 (UTC)

Thank you for using Google Earth. Support for Google Earth is available
via our on-line Help Center: http://earth.google.com/support



We are unable to personally respond to all suggestions and problems
reported. We do, however, appreciate the feedback and will use it to
continually improve Google Earth and the Help Center.

Some of the most common questions are:

[...]

These answers and many more can be found on our help center
http://earth.google.com/support.

Nåh. Da får vi se om de svarer likevel, men det høres ikke sånn ut. Thor-Rune Hansen 18. sep 2005 kl.16:38 (UTC)

Synes det må være greit å bruke Google Earth slik jeg har brukt det i artikkelen om Oscarsborg. En link med bilde, kan ikke være misbruk av rettigheter, samtidig som det gir et godt bilde for interesserte. Ulf Larsen 19. sep 2005 kl.21:14 (UTC)

Ja, lenking er lov. De har ennå ikke svart personlig på mailen min, så det blir neppe å sje. Thor-Rune Hansen 19. sep 2005 kl.21:17 (UTC)

Slik Ulf Larsen bruker det i artikkelen om Oscarsborg må det være mer enn passende. Jeg hadde klarte ikke å se hvor det kom fra, og jeg tittet etter. Hvis man bruker utdrag fra Google Earth forventer jeg at man bearbeider det, tar utsnitt, endrer farver og legger på streker, bokser og tekst etc, og hva har da Google å klage på hvis det ikke er mulig å se opphavet? --Finn Bjørklid 21. sep 2005 kl.13:04 (UTC)

Jeg skjønner ikke helt hvorfor man skal bruke Google Earth når man har NASA World Wind, som er public domain… Jon Harald Søby 6. okt 2005 kl.11:15 (UTC)

World Wind funker visstnok bare på MS Windows, så da har ihvertfall jeg et problem. Men for å lage bilder til WP er den sikkert fin å ha. – Sunny256|✎ 6. okt 2005 kl.11:36 (UTC)

Jeg vet ikke om jeg er helt på jordet nå, men sportsim bruker Google Earth. Sportsim er et program hvor man kan legge inn GPS-logging fra sportsaktiviteter og se på kart og evt. sammenlikne med andre (f.eks. i forbindelse med Birkebeiner'n). De har nylig lagt til Google Earth-saken, og jeg har prøvd ett fremstøt for å finne ut hvordan de fikk tillatelse, men kan godt prøve igjen. Blir ikke det mye av den samme saken? Er det et poeng at jeg undersøker igjen? Helga 6. okt 2005 kl.23:17 (UTC)

Nå har jeg undersøkt og ettersom jeg skjønner så bruker ikke Sportsim Google Earth direkte, men lager en fil som kan brukes i Google Earth. Altså litt omvendt av vår bruk. Helga 10. okt 2005 kl.21:25 (UTC)

Det anbefales NASA's WorldWind blir benyttet istedet for Google. Utsnitt er meget enkelt å utføre, og bildene er rettighetsfrie. --Friman 13. okt 2005 kl.10:26 (UTC)

Hvor finner man dette fantastiske verktøy? OPus- (mld, film) 13. okt 2005 kl.10:33 (UTC)

http://worldwind.arc.nasa.gov. BjørnN 13. okt 2005 kl.10:39 (UTC)

Spoken articles

På engelsk wikipedia har de "spoken articles", artikler som har blitt lest inn med lyd og lastet opp. Det synes jeg er ganske interresant. Tro om vi kunne gjort noe sånt? Vitsen er jo selvfølgelig å gjøre wikipedia tilgjengelig for synshemmede (og for så vidt analfabeter), men jeg selv kunne også tenke meg å høre en av artiklene på MP3-spilleren på den 5 timer lange bussturen heim :P Jeg kan kanskje lese inn selv, men jeg har ikke noe bra talerstemme. Hva synes folket om dette? Thor-Rune Hansen 30. sep 2005 kl.09:58 (UTC)

Det høres jo ut som et morsomt prosjekt. (Støtter forresten MP3-spilleren din Ogg Vorbis-formatet?) –Peter J. Acklam 30. sep 2005 kl.13:11 (UTC)

Jeg har spurt hvordan man kan få dette ogg-formatet til å virke på en Mac og har fulgt alle råd, men det fungerer rett og slett ikke. Synes man burde bruke det internasjonale standardformatet mp3 heller enn et såpass obskurt og ekskluderende format som ogg. Wolfram 30. sep 2005 kl.16:15 (UTC)

Det er flust av grunner til å bruke OGG istedet for MP3, og grunnen til at MP3 ikke brukes på Wikipedia, har noe med noen lisensgreier. Og alt skal jo være fritt, altså ikke knytte til kommersielle formål. Angående spilling på Mac, har du prøvd [2]? Det står den skal være cross-platform.

Så, angående temaet, synes jeg også det hadde vært meget interessant med høytleste artikler, men akk, som Thor-Rune har heller ikke jeg noen god fortellerstemme. Støttet likevel forslaget fullt ut. Jon Harald Søby 30. sep 2005 kl.16:27 (UTC)

MP3 er riktignok mer vanlig enn OGG, men hvis du ønsker å holde deg til det som er mest vanlig (og minst «obskurt»), må jo det første være å hive ut Mac-en til fordel for en Windows-PC, og det ønsker du antagelig ikke. Ogg Vorbis er faktisk mer av en internasjonal standard enn MP3, som er en standard eid av Fraunhofer. Problemet i forhold til Wikipedia er at alle som lager MP3-spillere må betale en avgift til Fraunhofer. MP3-formatet er altså ikke helt fritt, noe som strider mot Wikipedias natur. –Peter J. Acklam 30. sep 2005 kl.16:53 (UTC)

Jeg tviler på at flertallet av Wikipedias brukere deltar bare for å føre et korstog mot enhver tenkelig form for opphavsrett. Det at man har hatt så mange standarder har vært et kjempeproblem. At man endelig har klart å samle seg om hovedsaklig én standard er kjempebra, og Wikipedia burde heller bidra til standardiseringen enn å fremme mer oppsplitting. Mp3 kan leses på både PC'er og Mac'er, og det eksisterer så mange spillere at avgiftsargumentet blir rent teoretisk og fullstendig uten praktisk betydning. Mac er heller ikke noen spesielt obskur plattform idag, men temmelig mainstream. iMac-modellene er f.eks. verdens mestselgende datamaskin, og iBook (som jeg har) følger vel rett etter. Men jeg skal prøve å se på siden som Jhs viste til, selv om jeg naturlig nok langt ville foretrekke å ha muligheten til å høre på filer i iTunes. Wolfram 30. sep 2005 kl.17:21 (UTC)

Du hadde funnet alt på Wikipedia. Hadde du gått til en:Spoken articles og fulgt en lett synlig link derfra ville du funnet både begrunnelsen for at Wikipedia bruker OGG-formatet (se en:Wikipedia:Media help) samt informasjon hvordan du skal spille OGG-filer på Mac (en:Wikipedia:Media help (Ogg)).

MP3-formatet er ikke så gildt som du skal ha det til – f.eks. har MP3-formatet tekniske begrensninger som ikke OGG-formatet har. MP3-filer krever også mer plass ettersom en MP3-fil generelt er betydelig større enn en OGG-fil med samme kvalitet. Og avgiftsargumentet er faktisk et reelt problem for enkelte utviklere av MP3-spillere. At du ikke kjenner til dette betyr ikke at problemet ikke eksisterer. –Peter J. Acklam 1. okt 2005 kl.12:57 (UTC)

Installer Linux så går det nok bra å spille OGG, selv uten Windows. --Eddi (Snakk) 30. sep 2005 kl.17:39 (UTC)

Jeg har ingen problemer med å spille OGG på min Mac. Trikset er å dobbeltklikke på fila. :-) Programmet som brukes for avspillingen heter MPlayer OS X 2. Tjo 1. okt 2005 kl.07:52 (UTC)

Wikipedia skal være fritt, og da bør man vel ikke lagre filer laget spesielt for prosjektet i et ufritt format? Forøvrig er det nok ingenting som stopper oss fra å lagre filer i både mp3 og ogg format - Om softwaren lar oss laste opp mp3-filer, da. Og det er ingen svær jobb å finne kodekser for ogg, og formatet er helt fritt. Dette er forøvrig ganske mye samme grund som for at png er foretrukket over GIF. JPG er også fritt, fordi opphavsrettshaverne har mistet retten til formatet. Men uansett, det er ikke det det er snakk om nå, denne diskusjonen kan vi vel ta senere? Hvem av oss har bra talerstemme og har lyst å gjøre noe sånnher? Thor-Rune Hansen 1. okt 2005 kl.18:19 (UTC)

Kriterier for utmerkede artikler

Da vi begynte å kåre utmerkede artikler var det noen sporadiske diskusjoner om hva statusen innebærer, men det har kommet til mange nye brukere, og det er litt uklart. Ettersom vi ikke har noen diskusjonsside (den brukes til avstemninger) kommer jeg her med et forslag til noen kriterier for hvilke artikler som kan nomineres. Jeg ser det ikke for meg som noe absolutt, for det vil uansett være slingringsmonn og tolkningsspørsmål, men det føles greit om vi er enige om hva vi mener – ikke minst av hensyn til nye brukere som kommer til og ikke har vært med på gamle diskusjoner som er spredd rundt omkring. Mitt forslag til kriterier for nominasjon er (noen kommantarer er satt i parentes):

• Artikkelen må være rimelig uttømmende, dvs. gi svar på det man forventer å finne svar på når man slår opp emnet. Lengde er ikke nødvendigvis avgjørende, men normalt forventes det at det er en forholdsvis lang artikkel.
• Artikkelen må være illustrert med minst to-tre relevante bilder/tegninger/kart. (Bildene bør etter min mening helst være under en helt fri lisens, slik at det er mulig å bruke hele artikkelen andre steder enn Wikipedia.)
• Ingen røde lenker i første avsnitt. Det som står der er gjerne grunnleggende definisjoner som kan være nødvendige for å forstå artikkelen.
• Få røde lenker i resten av artikkelen, og ingen røde lenker til artikler som er nødvendige for å forstå stoffet skikkelig.
• Artikkelen må være skikkelig korrekturlest/språkvasket.
• Alle relevante infobokser og maler må være på plass.

Cnyborg 30. sep 2005 kl.18:15 (UTC)

Enig i alle forslagene, bortsett fra når det gjelder røde lenker, hvor kravet bør være litt mer lempelig. Det vil være veldig forskjellig fra artikkel til artikkel hvor mange underartikler som det er rimelig og naturlig å forvente at blir skrevet, og som har stor nok verdi for vanlige lesere. Vi har f.eks. en utmerket artikkel om RAF, som inneholder et stort antall røde lenker, mest navn på personer som ikke er kjent for noe annet enn sin tilknytning til RAF. Artiklen og det øvrige stoffet vi har om RAF er likevel det mest omfattende som er å finne på norsk på internettet.

Utgangspunktet må være at en artikkel vurderes etter egen kvalitet, dette med at beslektede artikler eksisterer slik at man har en temadekning har kommet inn som tilleggskrav ved vurdering av forsidekandidater. Skillet her er ikke lenger så skarpt, men det kan være greit å ha det i bakhodet.

Wolfram 30. sep 2005 kl.18:46 (UTC)

Enig i at det om røde lenker godt kan formuleres annerledes; det viktigste er at andre artikler som er nødvendige for å få fullt utbytte av artikkelen er skrevet. I RAF-artikkelen mener jeg f.eks. at venstreekstremisme og den tyske høsten er svært sentrale støtteartikler, men det ikke er noe problem at mange av medlemmene mangler biografier. Cnyborg 30. sep 2005 kl.19:47 (UTC)

Når det gjelder språk foreslår jeg at vi trekker tilbake UA-status midlertidig fra de som åpenbart lider under dårlig språk, frem til de har gjennomgått en språkvask. Wolfram 30. sep 2005 kl.18:55 (UTC)

Jeg syns at konstruktiv kritikk av artikler bør komme når de er oppe til avstemning slik at det er mulig å gjøre artikkelen bedre. En av de beste sidene ved wikipediasammarbeidet er vel at alle hjelper til med f. eks. språkvask, for en kan bli litt blind for feil i egen tekst.---Nina- 30. sep 2005 kl.19:34 (UTC)

Jeg mener man bør gjøre et arbeid med språkvask før den tas opp til avstemning; om det står igjen noen skrivefeil kan de tas underveis, men språkvask kan føre med seg ganske store forandringer, og artikkelen bør være i en nokså ferdig form når den foreslås slik at man kan ta stilling til den uten å måtte vente på at noen forbarmer seg over den. En mulighet er å gjøre som på en:, hvor man har en side hvor man ber om hjelp til artikler man mener kan bli utmerket (peer reiew), slik at man oppfordrer andre til å delta i arbeidet med artikkelen, f.eks. med språkvask, faktasjekk, utvidelse, bilder, sjekk av objektivitet osv.. En side som f.eks. Wikipedia:Artikkelsamarbeid kunne kanskje brukes? Cnyborg 30. sep 2005 kl.19:47 (UTC)

Jeg er enig at artiklene må være rimelig uttømmende, men det kan godt være en kort artikkel. UA er eksempel på hvilke artikler vi ønsker her. Mange av de lange artiklene her er oversatt og/eller bærer preg av å være skrevet av en komité slik at de blir relativt tungleste. Vi trenger også noen kortere, effektivt skrevne og godt organiserte Utvalgte Artikler som kan vise vei. Hvis UA er oversatt eller en stor del er hentet fra èn kilde bør det oppgis, om ikke annet på diskusjonssiden. --Svart 30. sep 2005 kl.20:04 (UTC)

Jeg er helt enig; det er det jeg mente med at lengden ikke er avgjørende. Normalt vil det dog bli lange artikler; god språkvask bør ta knekken på det meste av komitépreget. Men noen temaer er slik at korte artikler blir uttømmende, og da er det er bedre med en konsis artikkel på 800 ord enn en vag og utflytende en på 1600. Cnyborg 30. sep 2005 kl.20:19 (UTC)

To anliggender:

1. Jeg er skyldig i lanseringen av en rekke av forslagene, og tenker ofte at dette er en utmerket artikkel som sikket ville bli enda mer fullkommen dersom mange folk ble obs på den og hev seg rundt for en siste finish. Kanskje burde det være et tredje avstemningsalternativ, i tillegg til for og imot? Et "for, iuxta modum"... dvs. et en anbefaling av at en flott artikkel ble underkastet en kollektiv dugnad. Stemmen måtte da alltid ledsages av en presis kommentar (f.eks. om nåværende (1.10.) versjon av Nidarosdomen - en utmerket artikkel som imidlertid nesten bare har bygningshistorie og nesten ingen kirkehistorie, og Fyr og Undervannsbåt som er i overkant norske i sitt perspektiv - mens raske oversettelser fra andre wikipediaer vile tilføre det mer allmene utsyn. En slik tredje avstemningsmodus kunne ved tilstrekkelig stemmer føre til at en artikkel ble satt på en dugnadsliste. Den listen bør imidlertid ikke bli for lang.
2. Vi har noen flotte artikler om matematikk, fysikk og kjemi men der det blir litt snålt å forlage illustrasjoner. Se f.eks hva James Trotter bidrar med. Billedkravet kan vel ikke være absolutt?

-- Ctande 1. okt 2005 kl.15:13 (UTC)

Jeg synes det hadde vært best å ta den dugnaden først, uavhengig av avstemningen om utmerket-status. Jfr. det jeg skrev tidligere om Wikipedia:Artikkelsamarbeid. Der kunne jeg tenke meg at alle artikler som var aktuelle som kandidater kunne settes opp, og at det ryddes opp jevnlig slik at de som blir ferdige og de som ingen jobber med blir fjernet, uten at man lager avstemninger ut av det. Vi har lister over hva folk er interessert i, så det er også mulig å henvende seg direkte til noen man mener man kan få til å hjelpe til med en artikkel. Når det gjelder bilder; jeg ser ikke for meg noen av kravene som absolutte, men dersom de fravikes bør det finnes en forklaring på årsaken til det. Cnyborg 1. okt 2005 kl.16:00 (UTC)

Når det gjelder Nidarosdomen så er det mye mer å skrive der. Det mangler en del om et par av portalene f. eks den i nordskipet som det er et bilde av som viser St. Olav i tympanonfeltet omgitt av pilegrimer. Denne portalen ble også brukt av pilegrimene som kom til kirken. Det er heller ikke skrevet så mye om interiøret. Byggehistorien begynner å bli bra. Det er slik at en ikke kan være spesialist på alle områder og når det gjelder kirker han nok iallfall jeg huller når det gjelder kirkehistorie. Må legge til at av og til er det vanskelig å fortsette på et monument av ulike årsaker og da blir ikke slike ting fullført ut fra opprinnelige intensjoner.

Jeg syns det er utrolig fint at ulike typer artikkler blir trukket frem. Har også sett at forslagstilleren er flink til å gjøre små endringer på dem slik at de blir av en høyere kvalitet før de blir lansert noe som det settes stor pris på. ---Nina- 1. okt 2005 kl.16:17 (UTC)

På tysk wp har de to kategorier: lesverdige og eksellente (utmerkede) artikler, den siste statusen gis bare til virkelig gode, lange og gjennomarbeidede artikler, mens den første statusen er litt mer oppnåelig (eksempel på en "lesverdig" artikkel: de:Benedikt XVI.). Kunne det være noe å tenke på for oss? Wolfram 1. okt 2005 kl.15:25 (UTC)

Virker ikke så dumt; jeg kunne da kanskje tenke meg navn som "anbefalte" og "utmerkede" artikler. Cnyborg 1. okt 2005 kl.16:00 (UTC)

Enig - men jeg håper det i så fall blir mulig å foreta avstemning/diskusjon for begge kategorier på en og samme side, og at opplegget blir enkelt. Jeg mistenker at hver gang en ny spesialside introduseres, er det folk som ikke oppdager dem/klarer å følge etter. KISS (=Keep it simple, stupid). Ctande 3. okt 2005 kl.15:07 (UTC)

Jeg er ikke fremmed for tanken med "anbefalte" og "utmerkede" artikler, men et første skritt kan kanskje være å sjekke med hovedforfatteren, i den grad man kan identifisere vedkommende, om vedkommende er åpen for at artikkelen blir kandidat som "utmerket". Det kan være at forfatteren fortsatt holder på å jobbe med den, tette røde lenker o.l. Man føler jo et ansvar det som man har skrevet, og det er litt surt å bli kandidat til "utmerket" og få flere negative stemmer på artikkelen. "Utmerket"-statusen er jo et eh... utmerket tiltak som setter fokus på enkelte artikler og det blir (ofte) et kollektivt arbeid for å bedre den. Selv har jeg brukt nesten to uker på Robert Bruce-artikkelen for å gjøre den bedre etter at den ble anbefalt, og jeg skal være den første til å innrømme at det var i tidligste laget at den ble anbefalt. Disse to ukene kunne jeg ha brukt til morsommere (les: enklere arbeid) ting, men har i steden gravd meg ned i skotsk historie og laget ekstra sider innenfor dette emnet (noe som har vært interessant i seg selv). Det er uansett fordeler og ulemper. Men det eneste reelle problemet er at enkelte artikler kanskje blir anbefalt litt for raskt. Vi har jo diskusjonssiden hvor man aktivt kan bruke til å komme med en del vennlige kommentarer på hva man synes bør forbedres. Jeg har selv forsøkt å gi noen vennlige klapp på skulderen til de som har jobbet med enkelte artikler om at "litt til nå så er dette en kandidat til utmerket". --Finn Bjørklid 4. okt 2005 kl.17:45 (UTC)

Hva med en seksjon i avstemmingssiden, hvor man kan legge inn en lenke til en artikkel som man ønsker tilbakemeldinger på? En: har en:Wikipedia:Peer_review, men det blir kanskje litt i tyngste laget for oss på no: med en helt egen side? Der jeg jobber kaller vi det "uformell granskning", og det oppfordres til å gjøre det flere ganger under arbeidet med et produkt. Harald Hansen 4. okt 2005 kl.06:42 (UTC)

Det er dette jeg har nevnt et par ganger i løpset av denne diskusjonen, og jeg har foreslått å gjøre det veldig uformelt f.eks. på Wikipedia:Artikkelsamarbeid. Jeg ser det for meg som en mindre omfattende versjon av et underprosjekt, hvor man bare tar for seg én artikkel. På siden kan man skrive litt om hva man trenger hjelp til, f.eks. utfylling av røde lenker, finne bilder, faktasjekking, språkvask osv. Cnyborg 4. okt 2005 kl.10:29 (UTC)

Det kan kanskje være et underprosjekt, rent formelt sett? Det er i alle fall kjapt å sette opp, og så er det bare å lenke det inn fra prosjektportalen og nevne det på UA-diskusjonssiden. Harald Hansen 4. okt 2005 kl.11:05 (UTC)

Jo, det kan det jo være, slik at vi får en gruppe som følger med og sørger for at det ikke hoper seg opp på siden. Men selve artikkelsamarbeidsiden ser jeg for meg som en side hvor en hvilken som helst artikkel som har potensiale til å bli utvalgt kan legges inn (det vil si det meste som er over stubbnivå). Cnyborg 4. okt 2005 kl.17:07 (UTC)

Spesialtegn i artikkelnavn

Det har tidligere blit bestemt at man ikke skal bruke spesialtegn i artikkelnavn. Jeg skjønner ikke helt hvorfor det skal være slik, når vi har omdirigeringer å bruke fra andre former. For eksempel er det feil å bruke vanlig bindestrek i artikkelnavnet til Norsk språk (1850-1900), der skal det egentlig være Norsk språk (1850–1900). Så, jeg synes denne bestemmelsen er unødvendig, og synes den skal strykes. Noen meninger rundt dette? Jon Harald Søby 6. okt 2005 kl.11:10 (UTC)

Jeg er delvis enig; ndash bør absolutt brukes, det samme gjelder times istedenfor x, men jeg syns ikke anførselstegn gjør seg i et artikkelnavn. Froy 6. okt 2005 kl.11:17 (UTC)

Dette er ting som er litt vanskelig når en ikke er vant med det. Jeg har ikke nok kunnskaper om dette, vet f.eks ikke hvordan jeg kan skrive andre anførselstegn enn disse "" og hadde aldri hørt om at en ikke kan bruke bindestrek før jeg leste en kommentar til Kosmas og Damiankirken. Dette er slike ting som jeg mener at den som ser og vet kan hjelpe til med å rette i en artikkel uten at en ber om hjelp på en eventuelt side om artikkelsamarbeid. --Nina 6. okt 2005 kl.11:27 (UTC)

Jeg ante ikke at en slik regel («ikke særtegn i titler») fantes og har syndet kraftig mot den allerede (f.eks. Oświęcim). Jeg kan heller ikke se noen grunn til å opprettholde regelen. Tvert imot, så gjør jo omdirigeringssider (fra sider med særtegnfrie skrivemåter) det veldig enkelt å ha artikkelen på en side med et korrekt navn. Hanno 8. okt 2005 kl.19:56 (UTC)

Project_Norway på engelsk wp bruker særnorske tegn. Jeblad 9. okt 2005 kl.22:36 (UTC)

Det er en regel som har sitt opphav i tidligere praktiske begrensninger; ting fungerte ikke alltid så bra med spesialtegn i artikkeloverskrifter. Det er fortsatt noen tegn man bør unngå fordi de ikke vises i alle nettlesere, men problemet er etterhvert blitt stadig mindre. Cnyborg 9. okt 2005 kl.23:22 (UTC)

Kunngjøring: Wikibooks-prosjekt Eldre Verdenshistorie (VK1-Almenne fag)

Jeg har startet et prosjekt på no.wikibooks.org, der målet er å lage en historiebok for VK1-almenne fag (Eldre Verdenshistorie).

Bakgrunnen for prosjektet er at vi nå har et stortingsflertal av parti med ungdomsorganisasjoner som krever gratis skolebøker. Her har wiki-samfunnet en stor fordel. Tanken er at man skal hente stoff fra de forskjellige wikipedier, og samle dette i en bok.

Jeg har satt opp et til dels grundig forslag til innholdsliste, inspirert av boken "Verda 1" (ISBN: 82-02-16102-9), og har begynt arbeidet med kapittel 3 som omhandler Antikken. Jeg skriver på nynorsk i dette kapittelet (som den stakkete vestlending jeg er), men for at boken skal godkjennes av læremiddelsentralen må den finnes på både bokmål og nynorsk.

Denne meldingen blir publisert her og på Nynorsk Wikipedia, for at wikipedanter skal få muligheten til å bidra i prosjektet.

Lenke til prosjektet: Eldre verdshistorie
PS: Bokmålsversjonen er ikke opprettet enda, så husk å lage en ny bok for bokmål, så vi ikke blander målformer og lager rot ;-)

Takk for oppmerksomheten!
Midlertidig prosjekt-koordinator:
kurtber 7. okt 2005 kl.15:55 (UTC)

Jeg synes det høres ut som et spennende prosjekt, og vil gjerne være med på den. Har historie på Allmenn VKI i år, så det kan også være en god sjanse til å lære seg pensum (i motsetning til å bare lære seg ting om Nauru). Jon Harald Søby 7. okt 2005 kl.17:00 (UTC)

Det kan jeg personlig anbefale. Å skrive om temaet man har om er en genial måte å bearbeide stoff på!

Jeg ser at du allerede har opprettet bokmålsversjonen, og da har vi komt godt i gang :-)

129.177.169.40 10. okt 2005 kl.09:44 (UTC) (Bruker:Kurtber)

Kultur på kart fra Kulturnett.no

Fungerende lenker til Kulturnett.no's sin tjeneste Kultur på kart ligger på Bruker:Jeblad/Kultur på kart. Kulturnett er en tjeneste fra ABM-utvikling som igjen er et statlig foretak.

Jeg har fått høre at tjenesten av en eller annen grunn ikke fungerer som den skal utenlands. Dette kan være et problem knyttet til proxyer da det ikke skal være satt noen begrensing i tjenesten som sådan.

Jeg har snakket med folk inne hos ABM-utvikling om linkingen og de hadde ingen motforestillinger og likte idéen. Jeg tror imidlertid at det er lurt å beholde henvisningen til hvem linkene kommer fra, dvs noe ala det som er gjort på Nord-Aurdal.

Tjenesten er ganske stor og dette er bare en liten del. Den blir også oppdatert med nye tillegg og er ganske velfungerende, om enn ikke særlig dyptpløyende på enkelte felt. Alle kommuner er heller ikke så flinke til å legge inn data.

Jeblad 8. okt 2005 kl.05:07 (UTC)

GFDL lisensiert bilde av regjeringen Stoltenberg 2

Vi får en ny regjering, og sidene med regjeringer hadde hatt godt av et bilde av regjeringen på slottsplassen etter første møte med kongen. Det kjente bilde som alltid kommer på forsiden av avisene dagen etter. Men vi trenger et med GFDL lisens, så derfor vil jeg komme med denne oppfordringen til fotoglade wikipedianere - møt opp og få tatt bildet. Haros 8. okt 2005 kl.15:45 (UTC)

Jeg kan ikke love noe, men jeg jobber et par-trehundre meter unna slottet, har et godt digitalkamera og det skjer vel omtrent i lunsjpausen min, så det er godt mulig at jeg kan få det til. Cnyborg 8. okt 2005 kl.15:57 (UTC)

Det høres lovende ut. Haros 9. okt 2005 kl.09:54 (UTC)

Det er sikkert en del av statsrådene som mangler på commons, så prøv gjerne å få nærbilder av flest mulig. Hvis det blir vanskelig å ta enkeltbilder, kan evt. fellesbildet tas med såpass oppløsning at det er mulig å klippe ut ansiktene og lage enkeltbilder av dem. --Eddi (Snakk) 8. okt 2005 kl.17:41 (UTC)

Hvis jeg tar det bruker jeg høyeste oppløsning, nettopp for å kunne klippe ut enkeltpersoner. Jeg har aldri vært tilstede der, så jeg vet ikke hvor greit det er å få tatt enkeltbilder. Cnyborg 8. okt 2005 kl.17:50 (UTC)

Hvor lett det er å slippe til er noe jeg er litt spent på. Trenger wikipedia pressekort? Haros 9. okt 2005 kl.09:54 (UTC)

Hvis de står på slottsplassen er det vel fri adgang. Hadde nok vert verre hvis det var inne i slottet. Pyramide 9. okt 2005 kl.10:57 (UTC)

Kan man få pressekort gjennom Wikipedia? Det tviler jeg på. Wikipedia skal ikke egentlig drive research, men bare tilby etablert informasjon. Ikke reportasjer. Wikinews ar en annen ting. Thor-Rune Hansen 9. okt 2005 kl.14:29 (UTC)

Nå var min kommentar om pressekort ikke ment så alvorlig som du tar den. Men jeg er litt usikker på om å ta et bilde egentlig kan kalles research. I så fall er det vel flere bilder her som kan bli problematiske. Når det gjelder reportasjer er jeg enig med deg - det faller utenfor scope. Haros 9. okt 2005 kl.14:53 (UTC)

Det som omtales som pressekort i Norge utstedes av NJL [3] (og andre), og sist jeg sjekket så hadde de ikke mere krav til journalistisk vinkling enn at en måtte være medlem. Det på sin side koster penger. I og med at dette er særnorsk så ville det være like greit for de som skrev for wikipedia/wikinews å ha et kort fra wp sentralt. Jeg har aldri hatt pressekort og bare ytterst sjelden blitt spurt om noe slikt. Jeblad 9. okt 2005 kl.22:34 (UTC)

Jeg var på Slottsplassen og tok en del bilder; noen samlebilder (som forhåpentligvis ble bra) og en del portrettbilder (jeg vet at en del av dem ble bra). Jeg får ikke lagt dem ut før i kveld; jeg har ikke tid til å ta det på kontoret og må vente til jeg kommer hjem. Noen av bildene trenger å beskjæres litt for å fjerne bakhoder; det var temmelig kaotisk der. Cnyborg 17. okt 2005 kl.12:57 (UTC)

Jeg har begynt opplastingen; rekker bare et par stykker nå og må ta resten senere. Cnyborg 17. okt 2005 kl.17:26 (UTC)

Svært bra, og eit bevis på at det òg går an å få tak i gode, frie bilde om ein går inn for det! Retter ein stor takk til deg for svært matnyttig bruk av lønsjpausen. -- Ranveig 17. okt 2005 kl.20:39 (UTC)

Det ble nå en del bra bilder i det minste. Bildet av hele regjeringen er ikke helt på topp; jeg måtte ikke bare strekke kameraet så høyt jeg kunne; jeg måtte stå på tå mens jeg gjorde det, selv med mine 185 cm - hadde jeg hatt tid til å møte en halvtime tidligere kunne jeg fått plass i første rekke, uten å trege noe pressekort. Men det er i det minste et akseptabelt, fritt bilde. Noen av portrettene er bedre, og jeg har laget en samleside for medlemmene av regjeringen på Commons:Jens Stoltenberg's 2nd Cabinet. Forhåpentligvis kan vi fylle på mer etterhvert. Jeg synes det var veldig bra å gi et slikt tips her; jeg er normalt i nærheten av Oslo sentrum og kan oftest flytte på pausen min så det passer, så dette har jeg lyst til å gjøre ved andre anledninger (Fredsprisutdelingen i desember er en ting som nærmer seg, da vil det være en rekke kjente personer som farer rundt i byen). Cnyborg 17. okt 2005 kl.20:58 (UTC)

Liste over personer på norske frimerker- biografimangler oppdaget

Har fullført denne nå, med noen små mangler. Min idrettsanalfabetisme slo ut her og der, men dette er anført i redigeringsmodus <!-- for den som vil fullføre -->.

Og jeg ble litt overrasket over at lista avslører noen mangler i hvem vi har skrevet om. Naturvitere og skuespillere er dårlige dekket av Wikipedia enn av postvesenet. Men vi har heller ikke gjort Falsen, Winsnes eller Rikard With!? Noe kan skyldes navneformer, selv om jeg har forsøkt å rydde, men noe er nok faktiske luker, og utfordringen sendes til oss alle! M. Haugen 8. okt 2005 kl.18:07 (UTC)

Glimrende liste. De fleste personene er forøvrig nordmenn, kunne det hatt noe for seg å påpeke nasjonaliteten for dem som ikke er det? --Eddi (Snakk) 8. okt 2005 kl.18:25 (UTC)

Bildeattributter

Jeg synes at de fleste bilder som illustrerer artikler, burde bruke attributtet |thumb|, og bare det – da blir bildene automatisk plassert til høyre, samt at bildets størrelse blir opp til den enkelte brukers innstillinger, i motsetning til om man låser dem i én bestemt størrelse; store bilder kan bli forstyrrende både for de med lav oppløsning (sida blir sammepressa), og de med høy oppløsning (sida kan bli lang i forhold til teksten). Jeg har følgelig fjerna størrelsesattributter på bilder på noen artikler, men det var ikke alle enige i, så da tar jeg det opp her. Så, burde vi ha som en tommelfingerregel (hehe) å kun bruke |thumb| i artikler, eller skal man kunne låse størrelsen på alle bilder? Jon Harald Søby 10. okt 2005 kl.20:55 (UTC)

Helt enig med Jhs. Jeg bruker av visse grunner en temmelig lav oppløsning noen ganger, og da blir det feil å låse bildestørrelsen når den egentlig skal kunne innstilles gjennom personlige innstillinger. Froy 10. okt 2005 kl.21:12 (UTC)

Og motargumentene (Som jeg nesten synes er rett å ta med når man starter en diskusjon for folk som ikke er inviet) er at mange detaljerte bilder blir vanskelige å se på små versjoner, men lettleselige på store. Eksempel:

I tillegg er det i mange artikler viktig å skille mellom de viktige og uviktige bildene. Da er det greit å kunne ha for eksempel portrettet ti en personen artikkelen er om med 300px, og kanskje kona hans under med bare thumb.

Saken med at man kan stille det i instillingene er ikke viktig etter min mening, for svært få om noen bruker de instillingene, og man må kunne gå ut fra standardinstillingene, som er hva gjestebrukere (altså de aller fleste) ser. I alle fall jeg jobber mye med designet på artiklene mine, og det er ganske umulig å gjøre hvis man ikke kan styre det.

Man bør selvfølgelig sjekke hvordan artiklene ser ut på forskjellige oppløsninger. Det er lett å gjøre, bare last ned nettleseren Opera, hold control og rull på mushjulet. Opera zoomer, i motsetning til IE of FF, sånn at man vil kunne se akkurat hvordan alt ser ut på andre oppløsninger. Det gjør jeg altid.

Jeg bruker aktivt bildestørrelser. Eksempler: Steigen Sagaspill, Steigen, Nødhjelp. Jeg synes det er et veldig handy verktøy for å få et godt utseende på artiklene mine. Thor-Rune Hansen 10. okt 2005 kl.21:22 (UTC)'

Jeg sjekket akkurat, og alle artiklene mine er godt leselig på 640x480, som vel er det laveste noen vil mulig bruke, og også på 20% view er det leselig, blir litt feilplasert. Det største man kan vente at noen bruker er vel 1600x1200 eller noe i den dur, og det blir noe over 50%, og på 50% ser alt bra ut. Så det så. Thor-Rune Hansen 10. okt 2005 kl.21:52 (UTC)

Enig med Thor-Rune. For noen bilder, særlig hovedportretter, blir thumb ofte alt for lite til at bildet kommer til sin rett. Wolfram 10. okt 2005 kl.21:36 (UTC)

Problemet er at en burde ha relative størrelser og ikke absolutte størrelser. Jeblad 10. okt 2005 kl.22:05 (UTC)

Men dèt er umulig på bilder, uten å bruke HTML-forstørring, som gir dårlig kvalitet og gjør sån at man må laste ned hele store bildet for å få se en liten versjon. Om du ser på artiklene jeg lenka til over, så er det som sagt helt bra på alle oppløsninger. Thor-Rune Hansen 11. okt 2005 kl.06:52 (UTC)

Jeg er enig med Thor-Rune og Wolfram. Vi bør være forsiktige med å lage oss regler som reduserer informasjonskvaliteten på artiklene på Wikipedia. Det vil etter min mening en standardisering av billedstørrelsene til «thumbs» gjøre. Men vi bør imidlertid bruke fornuft når vi plasserer bilder og setter størrelser på dem, og etter som jeg ser på artiklene her, er dette ikke noe stort problem. Noe som kan skape problemer, er hvis man plasserer bilder på begge sider av en tekstblokk, så det bør man helst unngå. Elisabethd 11. okt 2005 kl.11:19 (UTC)

Min kommentar om relative størrelser er at dette er slik ting burde være. Å skalere bilder i html er ikke en god løsning slik browserene er nå. En forklaring om og hvorfor og hva som mangler blir for omfattende. Det som burde være isteden er et utvalg relative størrelser til vinduet, og som ble håndtert av serveren. Dette burde være mulig men er det ikke, og dermed får en vedvarende «kriging» om hva som er «riktig». Jeblad 11. okt 2005 kl.12:23 (UTC)

Jeg tror det ville vært vanskeligere å få artikler bra til med relative størrelser. Jeg lager nettsider selv, og selv om jeg lager nettsider med relativ størrelse, er det umulig å bruke det hele veien, og i de aller fleste tilfeller er det bare en ting som kan være relativ per bredde, uten at det blir rot. Thor-Rune Hansen 11. okt 2005 kl.12:34 (UTC)

Angående relative størrelser, ville det vært det optimale alternativet, men så er det det med at bildet som loades er en thumb som er lagra på sørveren, og man kan ikke laste et nytt bilde for hver gang nettleservinduets størrelse endres. Ellers synes jeg det er gode argumenter angående viktige bilder; jeg synes at bilder som er nøkkelbilder for artikkelen kan ha en stor størrelse, mens mindre viktige bilder kun bruker thumb. Jon Harald Søby 11. okt 2005 kl.13:10 (UTC)

Jeg er vel noen ganger litt springende. Må vist lære meg at andre ikke leser mine tanker! :D

Det jeg hadde i hodet er faste størrelser som velges utifra størrelsen til browseren. Da kan en definere at "stor" er 300px opp til en browser som er 1024px på tvers, men er den mindre enn 768px så velges 240px. For eksempel. De skalerte bildene er ikke så himla store så det betyr lite for serveren. Det ville imidlertid gjøre at utlegget ble noe mer elegant og "riktig". En ville også måtte ha fall-back om vindusstørrelsen ikke var kjent.

— Jeblad 14. okt 2005 kl.11:19 (UTC)

Jeg tror ikke det ville vært å fåretrekke. Det er som sagt veldig vanskelig å designe sider som ser bra ut på alle oppløsninger, om man bruker mye relative størrelser. Det er ikke sånn at man utelukkende kan ha større bilder på større oppløsninger - Det kan gjøre at bildene blir mye lengre ned enn teksten (Når teksten får en bredere plass å stå på før den må ta et linjebrudd, blir det ferre linjer), og gjøre at illustrerende bilder blir stående over feil seksjon. Dette vil ikke sje med faste størrelser, da dette kan reguleres med å sjeke og tukle, og finne den rette bredden som virker på alle oppløsninger. Thor-Rune Hansen

Denne diskusjonen ser ut til å ha stoppet litt opp, så jeg kaster inn mitt synspunkt: Jeg mener det er viktig å bruke thumb-attributtet. Grunner: 1) Merjobb: Wikipedia skal leve i mange år, og etter hvert som oppløsningen på skjermer øker og øker vil 200px, 300px og så videre bli lite nyttige. På den annen side kan vi ikke kjøre opp bildene til 1000 piksler i påvente av neste generasjon skjermer. Den eneste alternativet da er å manuelt oppdatere alle bilder hvert annet-tredje år, noe vi ikke vil. 2) Portabilitet: Wikipedia kan også brukes på andre enheter enn stasjonære datamaskiner. Små enheter, som PDAer, tavle-PCer og lignende, vil få "feil" bildestørrelse. Alternativet er å behandle Wikipedia for hver plattform, noe som er tidskrevende og ressurskrevende, og vil gi de som bruke plattformen tregere oppdatert innhold. 3) Brukervennlighet: Wikipedia kan velge å dele presentasjonen og informasjonen på sidene. Brukeren kan da stille inn presentasjonen selv. Hvis man er lite interessert i bildene stiller man inn en liten thumbnail-størrelse i innstillingene", og omvendt hvis man synes det ser flott ut med store bilder. 4) Misforstått layout-fokusering: Layouten din ser ikke så flott ut som du tror! Andre mennesker på andre maskiner har annen skjermoppløsning, annen bredde på vinduet, andre fonter etc. Hvis man sitter i lange tider og finjusterer bildestørrelse så er det i beste fall bare bortkastet jobb, i verste fall gjør det artikkelen mindre lesbar.

En løsning for å tilfredstille begge sider kan være to thumbs-atributter. Man kan lage en thumb-large eller noe i tillegg. Harald Hansen 25. okt 2005 kl.10:24 (UTC)

Jeg sjekker sidene mine på alle oppløsninger, og på to fonttyper hvor den ene er større en den andre. Layouten min fungerer hele veien, opp til ekstreme oppløsninger som 1600x1200. Og det er ikke mye arbeid å se litt på bildene etter 2 år og omstrukturere layouten. Thor-Rune Hansen 27. okt 2005 kl.09:31 (UTC)

Jeg synes Harald traff spikeren på hodet. To thumbs-attributter er også en god ide. Jon Harald Søby 27. okt 2005 kl.09:35 (UTC)

Spesielle lokale navn

Om en bruker lokale navn og skriveformer på artikler så sett opp redirigering på de mest avnlige formene av navnet. For eksempel rediriger "Flåmsbanen" til "Flåmsbana", selv om du mener Flåmsbana er det navnet som er riktig lokalt. Jeblad 11. okt 2005 kl.03:22 (UTC)

Babel-maler for bosted og andre ting

På de.wp har de laget babelmaler ikke bare for språk, men også for annen nøkkelinformasjon, som bosted.

Eksempler:

• de:Vorlage:Benutzer aus Berlin (bruker fra Berlin), de:Vorlage:Benutzer aus Bayern, de:Vorlage:Benutzer aus Südtirol
• de:Vorlage:Katholischer Benutzer (katolsk bruker)

Er det noe for oss også? Trenger ikke å være så detaljert, vi kunne hatt "Østlandet", "Vestlandet", "Nord-Norge", "Trøndelag", "Sør-Norge"... Wolfram 11. okt 2005 kl.20:21 (UTC)

Jeg kan være enig i at stedsmaler er bra. Når det gjelder andre ting, som religiøs tilhørighet, er jeg mer skeptisk. På en: har man forsøkt å begrense denslags, både religion, seksuell legning osv. På no: vil f.eks. noe tilsvarende Katolischer Benutzer bli merkelig; vi vil få flere av det, men antagelig ekstremt få som vil identifisere seg som lutheranere. I Tyskland er det kanskje greiere med det, fordi det er jevnere fordelt; her blir det mest en måte for minoriteter å markere seg på. På en: ble det en stor debatt ut av det da heterofile ville ha kategorier tilsvarende de for homofile, og resultatet ble at man slettet flere kategorier fordi det ble håpløst å holde kontroll. Cnyborg 11. okt 2005 kl.20:33 (UTC)

Slike babelbokser kan man da lage seg selv, uten at man behøver å lage en mal utav det. Hva gjelder kategorisering har man jo forsøkt en del kategorier her på no:, uten at bruken har tatt helt fullstendig av:)

En selvlaget babelboks som ikke er mal:

Den krever litt pludring, men normalt sett er det bare å kopiere koden noen har brukt tidligere, og skifte ut de delene man vil (som farge og tekst) OPus- (mld, film) 11. okt 2005 kl.20:40 (UTC)

Alternativt, eller som en forberedelse til «babelmaler», kan man bruke kategorier som f.eks. Kategori:Wikipedia-brukere fra Steigen, Kategori:Wikipedia-brukere fra Nord-Norge, Kategori:Wikipedia-brukere i Australia, Kategori:Opera-brukere, Kategori:Lingvistikk-wikipedianere, Kategori:Harry Potter-fanatikere, Kategori:Linux-brukere osv. Nye kategorier bør evt. legges i Kategori:Wikipedia-brukere eller underkategorier av denne. --Eddi (Snakk) 12. okt 2005 kl.00:43 (UTC)

Hmm, nå følte jeg meg plutselig som en fanatiker :D OPus- (mld, film) 12. okt 2005 kl.05:04 (UTC)

Beklager, det var meningen. :) --Eddi (Snakk) 12. okt 2005 kl.17:54 (UTC)

Religionmaler er jo egentlig litt interesant... Ikke som de forskjellige grenene under kristendommen nødvendigvis, men kristne, muslimer, ikke-troende/tror på vitenskapen. Kjønnsbabler, og. Seksualitetsbabler er vel neppe nødvendig, men det går jo an det og. Men mest interresant her er vel egentlig interesse-babler? ({{historie-2}} {{kultur-3}} {{geografi-0}} etc.) Det vil være em god hjelp når man trenger hjelp til ett eller annet, å finne dem som er interressert i det aktuelle emnet. Det ville riktignok føre til masse maler, så vi må i så fall gjøre malen mindre...

Thor-Rune Hansen 12. okt 2005 kl.07:08 (UTC)

Problemet er som du selv nevner i ditt forslag, det du inkluderer av kategorier er ikke ortogonale valg. Kristendom impliserer hverken at en tror eller ikke tror på vitenskap, og det impliserer ikke engang at en ikke tror på islam. I tillegg impliserer en kategorisering i kristendom at en tror på et samlebegrep «kristen» noe som er et problem i seg selv. — Jeblad 12. okt 2005 kl.16:40 (UTC)

Jeg synes det blir for mye fokusering på brukerne foran innholdet. Wikipedia er et leksikon, ikke et møtested. Froy 12. okt 2005 kl.16:52 (UTC)

Brukerens person er ikke noe stort poeng, hva enten det gjelder interesser eller opphavssted, men brukerens kunnskap er nyttig å kjenne til for dem som vil samarbeide om innholdet i artikler. Både interesser og opphavssted innebærer kunnskap. --Eddi (Snakk) 12. okt 2005 kl.17:54 (UTC)

Til det har man Wikipedia:Brukerinteresser.

Denne «besettelsen» av å fronte sine personlige interesser, holdninger, religion, legning osv. gir et inntrykk av selvopptatthet og forfengelighet. Man bør finne andre fora enn et leksikon hvis man vil drive på slik. Froy 12. okt 2005 kl.18:12 (UTC)

Slik jeg ser det er det ingenting i veien for å pynte opp sin egen brukerside. Hva gjelder babelmaler går det an å lage en mal der man kan fylle ut ting selv, enten det er bosted eller interesse (de har en slik på en:, men jeg husker ikke hva den heter), som ikke fører til annet enn at man selv syns brukersiden sin er flottere (altså som ikke legger noen inn i en kategori eller noe slikt). Ellers er jeg enig med de som har kommentert over, at det ikke er vits i å fokusere for hardt på dette, iallefall ikke ennå, da det er viktigere at innholdet på Wikipedia blir bedre enn at brukersidene blir mer like. (Dette føler jeg ble kronglete forklart. Det jeg ville si var at vi liksågodt kan la det være opp til hver enkelt å pynte siden sin, og så kan de som vil ha en boks på siden sin bare lage den selv, isteden for at vi fyller opp wikipedia med maler over hvem som liker Harry Potter, hvem som bare er passe interessert i ham, og, hvis det skulle finnes noen, hvem som ikke liker ham i det hele tatt) OPus- (mld, film) 12. okt 2005 kl.19:20 (UTC)

Kreditering av fotograf

Etter at jeg så at en del bilder ble kreditert på «nn» og på «en» spurte jeg på #wikipedia@freenode hva som var gjeldende praksis, og tolket svaret jeg fikk dit at cc-by og cc-by-sa skulle medføre kreditering av fotografier der de ble brukt. Jeg ser dette er fjernet en del steder på «no» i ettertid. Det kunne være greit å få en avklaring hva som er gjeldende praksis på «no» på dette, og hvordan en eventuelt skal argumentere for/mot kreditering av bilder.

Jeg mener cc-by angir en eksplisitt kreditering i enhver sammenheng hvor bildet brukes, cc-by-sa også der et derivert verk brukes.

Spurte igjen i dag og nå sies det at kreditering på bildesiden er tilstrekkelig. Dette er imidlertid ikke i overenstemmelse med hvordan kreditering blir håndtert i Norge. Jeg har en mistanke om at dette er et minefelt uansett hvordan en velger å tolke det.

— Jeblad 12. okt 2005 kl.16:34 (UTC)

Om ikke bildesiden er nok, må jeg si det vil være lite gjennomførbart å kreditere korrekt for cc-by-sa og gfdl lisenser, som begge krever kreditering. Jeg tror det er nok. Thor-Rune Hansen 12. okt 2005 kl.21:29 (UTC)

Det er i allefall ikke nok om en skal ta utgangspunkt i de kreditieringsregler som gjelder her hjemme. Jeg tror en bør finne ut hva som skal brukes og ikke bare hva en tror er riktig. — Jeblad 12. okt 2005 kl.22:54 (UTC)

Dersom man ser på måten bilder krediteres på i norske bøker er det helt vanlig at det settes en liste først eller sist i boken; noen velger å skrive det under hvert bilde, men i og med at store forlag som utvilsomt har juridiske rådgivere velger varianten med en liste som samler alt ser det ut til å være en akseptabel løsning. Det er også den metoden jeg kjenner fra oppgaveskriving på universitetet, hvor standarden skal være slik at det kan publiseres. Jeg mener at kreditering på bildesiden er jevngodt med en slik liste, ettersom den er et museklikk unna og slik sett lettere tilgjengelig enn om man skal måtte bla opp på side n hver gang man vil se hvem som har tatt et bilde. Cnyborg 13. okt 2005 kl.00:07 (UTC)

Jeg tror ikke analogien til en bok holder. Det mest nærliggende er en nettavis. Jeg kan se om jeg finner hva BONO sier om dette. — Jeblad 13. okt 2005 kl.12:19 (UTC)

Fra avtalen mellom BONO og DNF [4]:

4. Kreditering og copyrightangivelse

Kunstnerens navn og verkenes tittel skal gjengis i tilslutning til verksgjengivelse, jf. også åvl. §3, første ledd. Kreditering av verkene kan alternativt inntas i publikasjonens billedliste.

Som dokumentasjon for at rettigheter til bruk av kunstverk er klarert i.h.t. avtalen skal følgende copyrightangivelse inntas i publikasjonens billedliste:

© Kunstnerens navn / BONO 20..(trykkeår for den aktuelle publikasjonen)

I de tilfeller hvor rettighetshavere har betinget særskilt copyright-merking av verk skal BONO stille til rådighet en oppdatert oversikt over de aktuelle kunstnere. Oppdatert oversikt vil være tilgjengelig på BONOs hjemmesider - www.bono.no

Det jeg tror er at dette er helt sammenlignbart med Creative Commons, eneste forskjellen er at en stiller bilder til rådighet vederlagsfritt. Om en ser på hvordan nettaviser håndterer dette så brukes det ingen billedliste og verket krediteres der det står. Spørsmålet blir da om lenken til hvor bildet kommer fra (billedsiden) er tilstrekkelig. Når det gjelder commons så er en strengt tatt ikke lengre på samme tjenesten engang.

Jeg tror at det riktige ville være noe ala «cc-by» «fotograf» / «Creative Commons» 20## eller © «fotograf» / Creative Commons [5] 20## selv om det blir rimelig ugly.

— Jeblad 13. okt 2005 kl.13:00 (UTC)

Grunnen til at jeg gjerne vil ha avklart dette er at det har kommet opp i diskusjoner med fotografer. Verdien av å ha bilder på wikipedia om de krediteres er ganske stor, og mer enn tilstrekkelig til at fotografer finner det ønskelig. Problemet er at bildesiden alene ikke gir samme effekten. — Jeblad 13. okt 2005 kl.13:08 (UTC)

Avtalen du viser til er veldig spesifikk; den åpner for bruk av et hvilket som helst bilde av en kunstner tilknyttet BONO i lærebøker, mot vederlag og med den kreditering som er angitt. Jeg tviler på om det kan sies å uttrykke generelt prinsipp. En cc-by-lisens sier at man må attribuere slik fotografen krever, og det er mulig for en fotograf å kreve kreditering i umiddelbar nærhet av bildet på alle steder hvor det brukes. Så lenge ikke det kreves mener jeg at en bildeside må sies å ha samme status som en billedliste, idet den er tilgjengelig i samme publikasjon. Jeg forstår ønsket om å profilere seg, men da må man også kreve en profilert kreditering; den som setter CC-lisens på et bilde sier med det at han/hun kjenner betydningen av lisensen, og det bør ikke være nødvendig å strekke seg lenger som en generell regel fordi fotografen kanskje ville ønsket større reklameverdi. Cnyborg 13. okt 2005 kl.23:05 (UTC)

Wikipedia har et fint system der en ser fotografens navn når en åpner bildet og det er i den sammenhengen helt tilstrekkelig. Men andre som kopierer fra Wikipedia er ikke like påpasselig problemet er sider som denne: [6]. Førstegang en finner dem blir en litt paff og lurer på om det er mulig å sette på fotografens navn i billedteksten. --Nina 13. okt 2005 kl.23:42 (UTC)

Jeg brukte avtalen mellom BONO og DNF da den er lett tilgjengelig på nettet og er en variant av det som de fleste aktører bruker. Ellers er Åndsverkslovens §3 noe mer fleksibel. Legg merke til at loven ikke åpner for å fraskrive seg retten til bilder, noe som en del tror. Akkurat det trodde jeg også!

Jeg trodde at cc-by implisitt krever «en kreditering ab opphavsmannen» og ikke «en kreditering slik opphavsmannen slik han krever». Jamfør Åndsverklovens §3 så tolker jeg cc-by slik at kreditering skal fremgå. Spørsmålet blir vel om billedsiden er tilstrekkelig.

Det kan se ut som en del spekulerer i dette på nettet og bruker billedteksten knyttet til bildet på de enkelte wp'er. Det kan også muligens hevdes at matriale på de enkelte servere er separate produkt og at kreditering derfor må skje på hver enkelt (virtuell) server.

Ser ellers ut som vernetiden er betydelig kortere for en del bilder enn det som tidligere er hevdet her [7].

— Jeblad 14. okt 2005 kl.02:00 (UTC)

CC-BY sier at man skal ha den kreditering man ber om; man frasier seg ikke rettighetene til bildet. Åndsverksloven sier bare «slik god skikk tilsier», og når opphavsmannen har sluppet bildet under en slik lisens kan jeg ikke se at det er i strid med god skikk å bruke kreditering på bildeside så lenge det ikke er bedt om annet. Dette gjelder ikke minst bilder som ble publisert på et Wikimedia-prosjekt av opphavsmannen, ettersom skikken på prosjektene er kreditering på bildeside.

Når det gjelder at man ikke kan fraskrive seg retten betyr det i realiteten at PD-publisering ikke er mulig. Man kan gjøre det, og det tolkes som rett til fri benyttelse uten restriksjoner, men når opphavsmannen dør kan arvingene kreve rettighetene til verket.

Begrensningene i §43a av vernetiden gjelder bilder som ikke oppnår verkshøyde, og det skal veldig lite til for at et foto regnes som et verk. Det trengs f.eks. ingen kunstneriske elementer i det, bare at det har inngått en viss planlegging i det å ta bildet. Cnyborg 14. okt 2005 kl.09:52 (UTC)

Det du sier om verkshøyde er interessant, kan du oppgi kilder eller annet om praksis og regelverk som gjør at du har kommet fram til det standpunktet? --Svart 14. okt 2005 kl.10:48 (UTC)

Jeg tror at det som menes i loven er krediteringen, men kan jo virke som lovverket er mer på linje med tysk lovgiving enn amerikansk. På tysk wikipedia så er det jo i bruke en slags kvasi-copyright for å løse problemene.

Tolking av verkhøyde tror jeg du setter lavere enn det som er vanlig. Jeg tror det vanlige i avisene er å hevde at bildet ikke er et verk inntil det motsatte er bevist. — Jeblad 14. okt 2005 kl.10:15 (UTC)

Svart, den beste artikkelen jeg har funnet om det er denne. Cnyborg 17. okt 2005 kl.21:00 (UTC)

Skattelister

En anonym bruker har lagt inn info om Frode Øverlis inntekter i 2005, og jeg spør meg da spørsmålet om dette er noe vi bør ha i artikler (det er såvidt jeg vet ikke ulovlig), eller om vi holder oss for gode til å ha slik info her... (noe ledende spørsmål?) ;)
Mitt forslag er at vi legger inn et avsnitt i Wikipedia:Hva Wikipedia ikke er om at vi ikke er en skatteliste. OPus- (mld, film) 12. okt 2005 kl.19:12 (UTC)

Enig i at det ikke har noe her å gjøre. Salgstall er mer relevant. Helga 12. okt 2005 kl.19:41 (UTC)

Når det gjelder privatpersoner er jeg enig. Bedrifters inntekt kan under bestemte omstendigheter ha allmen interesse. BjørnN 12. okt 2005 kl.19:55 (UTC)

I en del land er inntekt å regne for personopplysninger og ikke publiserbare om en ikke har en redaksjonell grunn for det. — Jeblad 12. okt 2005 kl.22:57 (UTC)

I Norge er det tillatt å publisere det uten nærmere begrunnelse i tiden rett etter at skattelistene er lagt ut (tror det er tre-fire uker etter lovendringen som kom i fjor), men utover det trenger man en grunn. Det kan f.eks. være aktuelt å skrive det om en person som hadde høyeste inntekt eller formue i landet eller innen sin bransje/sfære (fordi det kan være en av de viktigste grunnene til at personen har en artikkel her i det hele tatt), og da er det ingen tvil om at det er tillatt etter norsk lov. Men dersom ikke inntekten/formuen er en vesentlig opplysning i forhold til hvem personen er mener jeg det uansett lovlighet ikke har noen plass i et leksikon. Opplysningen om Øverli virker på meg meningsløs så lenge den er løsrevet; dersom man kunne påvise at han var Norges best betalte tegneserieskaper og det er en opplysning som er av interesse er det kanskje greit nok, men bare en opplysning om inntekt sier egentlig veldig lite. Opplysninger fra skattelister må også benyttes med omhu; mens aviser kan tillate seg raske oppslag og enkle analyser ettersom de er kortvarige publikasjoner, bør et leksikon bearbeide stoffet skikkelig, og det er ingen tvil om at skattelistene ikke nødvendigvis gir et skikkelig bilde av en persons økonomi. Cnyborg 12. okt 2005 kl.23:32 (UTC)

Jeg redigerte artikkelen littegrann av språklige hensyn, og setningen som står igjen i et avsnitt for seg er "Magasinet Pondus og Pondus-albumene har gitt Frode Øverli store inntekter." Nytteverdien av en slik opplysning er jo tilnærmet null, og jeg foreslår at hele avsnittet/setningen fjernes. Mats Tande 13. okt 2005 kl.09:26 (UTC)

"Magasinet Pondus og Pondus-albumene har gitt Frode Øverli millioninntekter." Thor-Rune Hansen 13. okt 2005 kl.09:45 (UTC)

Du skal ha en redaksjonell vinkling på stoffet for å kunne publisere det. Satt på spissen så kan du lage en artikkel om de 10 rikeste i Oslo og så legge ved hele oslolista som søkbar. Det vil si, det kan du om du har hele oslolista men denne får du ikke lengre da ligningsmyndighetene selv står for publiseringen.

De gamle listene finnes fortsatt på på nettet her og der men nye vil ikke bli lagt ut i komplett form.

— Jeblad 14. okt 2005 kl.02:25 (UTC)

Kongen av oppslagsverk

...Er overskriften på en av tipsene på Timeekspressens TIMEmagasinets Kjekt å ha!-side 3/2005 (Direkte avskrift) (Logoen er med): Helga 12. okt 2005 kl.19:41 (UTC)
Wikipedia.com er nå blitt verdens største nettbasete oppslagsverk. 350.000 frivillige forfattere gjør at innholdet på denne siden kan vikles på flere måte. Sjekk ut og bedøm selv. www.wikipedia.com

Faktisk refererte den blekka som norway bussekspress legger ut i alle sine busser til no:wikipedia sin artikkel om Akershus Festning. Nesten litt synd at det mangler såpass mange avsnitt på den artikkelen. Profoss 13. okt 2005 kl.09:55 (UTC)

Bør vi skaffe oss en {{test}}-mal?

Jeg lurer på om den norske utgaven burde få en {{test}}-mal slik som den som finnes på den engelske utgaven. En vennlig tilrettevisning om at «eksperimentering» bør finne sted i sandkassen, samt en advarsel om at videre eksperimentering vil bli regnet som hærverk og kan medføre utestengelse. Se Brukerdiskusjon:82.134.18.26 for en ide om hva slags melding jeg sikter til. Sjakkalle 13. okt 2005 kl.11:59 (UTC)

Dette har vært foreslått tidligere (Wikipedia:Tinget/Arkiv_10#Vandaladvarsel). På den diskusjonen hensvises det til Maldiskusjon:Vandal. OPus- (mld, film) 13. okt 2005 kl.12:05 (UTC)

Takk for lenken, jeg var ikke klar over den. Likevel, en del av disse redigeringene er ikke ment som «ondsinnet» hærverk, det er bare testing av «Hva, kan virkelig alle redigere her? Kan jeg virkelig redigere her?». Selv synes jeg at plassering av f.eks. «hallo» på slutten av en artikkel bør normalt ikke medføre en øyeblikkelig blokk, men jeg synes en tilrettevisning kan være på sin plass. Sjakkalle 13. okt 2005 kl.12:11 (UTC)

Jeg tror ikke det er noen adminer som automagisk blokker en anonym bruker for at han skriver hallo på slutten, eller lager en ny artikkel om seg selv osv. Det er ved gjentatte endringer av artikler at slikt skjer. I det siste har jeg derimot sett at flere og flere legger velkommen-malen inn i ferske anonyme brukeres diskusjonssider, og da vil vel argumentasjonen for ikke å ha en vandal-mal falle noe bort? Dette er nok et tema som kan diskuteres ganske mye lenger tror jeg... OPus- (mld, film) 13. okt 2005 kl.12:23 (UTC)

Mal:Velkommen-test. Den har vært der en god stund, men når jeg lagan glemte jeg visst å legge den til i Wikipedia:Maler/Brukermeldinger. Gjør det nå. Forøvrig er velkomstmeldinger til anonyme brukere i hovedsak til de som bidrar konstruktivt, og ikke til alle som redigerer. Jon Harald Søby 13. okt 2005 kl.16:25 (UTC)

Bildekategorier

Det er laget et par kategorier til bilder (som feks Bilder av personer), noe jeg igrunn syns er flott. Jeg kunne tenkt meg å lage en slik kategori for Harry Potter-bilder (naturligvis), slik at det er enkelt å finne ut om det finnes et brukbart bilde man kan bruke i en artikkel. Siden de fleste bildene vi kan bruke her er fri, og dermed lagt inn på commons:, begynner vi å nærme oss spørsmålet mitt:

Kan man sette en kategori på et commons-bilde her på no:? Dvs, hvis jeg går inn på Bilde:Thestral.jpg og trykker rediger, og på den siden som kommer opp skriver Kategori:Harry Potter-bilder, vil dette funke slik at bildet havner i kategorien, men fortsatt ligger på commons og kan brukes som vanlig?

Såh. Det var det jeg lurte på. OPus- (mld, film) 14. okt 2005 kl.11:18 (UTC)

Det var et godt spørsmål, jeg har lurt litt på det samme. Kan du ikke forsøke og se hva som skjer? Du som er admin kan jo bare slette siden etterpå hvis det ikke funker. Obladi 14. okt 2005 kl.11:25 (UTC)

Hmpf, det var kanskje ikke så dumt ;) OPus- (mld, film) 14. okt 2005 kl.11:31 (UTC)

Funka som snus! OPus- (mld, film) 14. okt 2005 kl.11:32 (UTC)

Litt kult egentlig. Obladi 14. okt 2005 kl.11:58 (UTC)

Ja, bildet dukker opp i Kategori:Harry Potter-bilder, men under Bilde:Thestral.jpg er kategori-lenken rød. Snodig. --Eddi (Snakk) 14. okt 2005 kl.13:26 (UTC)

Fikses enkelt ved å redigere og lagre bildet uten å gjøre endringer... En eller annen rar bøgg i programvaren. Overlater det til deg, for jeg skal på byen nå:) OPus- (mld, film) 14. okt 2005 kl.13:28 (UTC)

Du har rett. Men jeg trenger ingen blå link akkurat nå, så jeg kan vente til det evt. skjer automatisk. --Eddi (Snakk) 14. okt 2005 kl.13:43 (UTC)

Problem knyttet til caching. Vent en 20-30 min og prøv igjen. — Jeblad 14. okt 2005 kl.14:10 (UTC)

Mal:PD-utløpt

Blir den rett? Ut fra den lenken til åndsverkslåven i diskusjonen om bildekretittering (den står i malen òg) er det ikke 70 år etter fotografens død det er snakk om, som Cnyborg har foklart meg før. Dette vil delvfølgelig gjelde for norske fotografier, og kanskje bare fotografier fra etter den nye åndsverksloven? Om det siste er rett, er den ubukelig i ganske mange år framover. Thor-Rune Hansen 14. okt 2005 kl.14:16 (UTC)

Nja, jeg huskernoen har skrevet om det før. Fotografiske bilder er bilder som ikke regnes som verk, det vil si bilder som «bare» er bilder. Vet ikke helt åssen en forklarer det. Uansett blir malnavnet litt feilaktig for dette formålet… Jon Harald Søby 14. okt 2005 kl.14:23 (UTC)

Snapshots? Ok, da så. Thor-Rune Hansen 14. okt 2005 kl.15:27 (UTC)

Jeg har hatt et par diskusjoner selv med Cnyborg om dette temaet, og vi har vel litt forskjellige tolkninger av loven. Hovedessensen er i alle fall at bilder blir PD 50 år etter at bildet ble tatt og 15 år etter fotografens død, mens verk utløper 70 år etter fotografens død (eller 70 år etter bildet ble tatt hvis ingen fotograf er oppgitt). Selv tolker jeg loven slik at fotografier som er tatt som ren dokumentasjon av virkeligheten er bilder og at de må ha en viss kunstnerisk verdi (som jo er et veldig diffust begrep) for å bli et verk. Cnyborg (om jeg har oppfattet ham rett) mener derimot at vi bør behandle alle fotografier som verk inntil det motsatte er bevist. --Beavis 14. okt 2005 kl.19:03 (UTC)

Det er forsåvidt ikke min egen tolkning; det ligger en artikkel om dette på http://www.svarthvitt.no/artikler/verk_versus_bilder.htm. Der ser konklusjonen ut til å bli at trivialfotografier (snapshots) er bilder, mens andre fotografier er verk. Om det er dokumentasjon av virkeligheten eller ikke ville være helt i strid med resten av loven, ettersom den gir fullt vern til f.eks. en avisartikkel om en virkelig hendelse, mens en fotojournalist da ville bli en annenklasses yrkesutøver med mindre rettsvern. Cnyborg 14. okt 2005 kl.21:11 (UTC)

Den artikkelen du linker til kan vel ikke regnes å være nøytral? Jeg har Googlet litt og fant noe fra Stortingets behandling av vernetid. 1:

« Departementet antar at spørsmålet om sondringen mellom fotografiske verk og fotografiske bilder først og fremst vil aktualiseres når en nærmer seg vernetidens utløp beregnet etter reglene for de fotografiske bilder, dvs. minst 50 år etter at bildet ble laget. De bilder som det etter så lang tid vil være ønskelig å verne, vil antakeligvis være bilder av historisk/dokumentarisk verdi, portretter samt de kunstneriske fotografier. Hva gjelder de førstnevnte vil deres betydning nettopp som dokumentasjon tilsi at de bør kunne brukes uten at det knytter seg eksklusive rettigheter til dem. I den grad portretter innehar verkshøyde, bør disse fotografiene ha vern i 70 år. Dersom de ikke er fotografiske verk, men det fremdeles er knyttet personlige interesser og affeksjonsverdi til portrettet, antar departementet at bruken av disse bilder vil begrenses tilstrekkelig av den alminnelige eiendomsrett samt lovutkastets § 45 c.» (min utheving]

Etter som jeg forstår sier Stortinget at historiske/dokumentariske bilder kan brukes etter 50 år mens portretter har strengere vern. --Svart 14. okt 2005 kl.21:49 (UTC)

Artikkelen på svarthvitt.no er ikke nøytral, men det er en tolkning som er lagt til grunn av profesjonelle fotografer, og dermed noe som kan være grunnlag for krav mot Wikipedia dersom vi bruker bildene til noen som kjenner tolkningen. Fotobyråene hevder å ha opphavsrett for sine bilder, som stort sett er dokumentariske bilder; de vil utvilsomt forsøke å håndheve den retten, og jeg tror de har meget gode muligheter til å klare det. Dokumentet du siterer er komitéens bakgrunn for lovforslaget, og er ikke i seg selv noe som er vedtatt av Stortinget. Forarbeidene til loven er viktige for forståelsen av den, men de gir ikke her noen skikkelig definisjon av verk kontra bilde, de gir bare en idé om hva de mente da de skrev det ned. Domstolene står nokså fritt i forhold til forarbeidene i sin tolkning av loven. At et foto har dokumentarisk verdi betyr ikke at det ikke er nedlagt et arbeid i det som tilsier at det er et verk; i svarthvitt-artikkelen er det gitt gode eksempler på det. Fotojournalister legger ofte et betydelig arbeid i å få personer til å posere, å justere for lysforhold og å finne rett vinkel, noe som skiller mange av deres bilder fra rene snapshots. At portretter er unntatt er et etterslep fra 1961-loven, som behandlet disse spesielt. Jeg tror det er godt mulig at mange portretter ikke oppnår verkshøyde, spesielt de som blir knipset i forbifarten av journalister; det ligger ofte ikke annet arbeid i dem enn å ta 20 bilder og håpe at ett blir bra nok. Cnyborg 17. okt 2005 kl.21:25 (UTC)

Jeg kommer tilbake med et fyldigere svar senere, men legg merke til at svarthvitt-artikkelen argumenterer med at feilen ligger i både forarbeidene og LOVEN - Ut fra definisjonen i Åndsverkloven og de føringer som er lagt i forarbeidet, kunne disse fotografiene blitt definert som fotografiske bilder,... Svart 17. okt 2005 kl.22:36 (UTC)

Jeg kan ikke utelukke at jeg er for streng i tolkningen, men jeg ser på det som et enormt problem dersom vi skal begynne å utforske grensene for dette. I tvilstilfeller mener jeg det er langt bedre å forsøke å kontakte den potensielle rettighetshaver. Skulle noen kreve Wikipedia for penger er det et problem, skulle noen gå til sak er det et større problem og skulle vi tape en sak er det potensielt katastrofalt. Man må ta med i betraktningen at når vi publiserer et bilde her som PD sier vi også til resten av verden at de fritt kan bruke det; det er langt mer alvorlig enn å bare bruke det uten å oppgi noen rettighetsstatus, og åpner for et langt større økonomisk krav. Jeg vil mye heller gå glipp av et bilde enn å få den negative publisitet og andre konsekvenser som rettighetsbrudd medfører. Cnyborg 17. okt 2005 kl.22:56 (UTC)

Bilde:Snape.png

Dette bildet er slettet fra commons pga at det er en tegning av skuespilleren i filmene, og ikke figuren i bøkene (om jeg skjønte slettingsdiskusjonen på commons rett. Jeg lurer dermed på om det er noe vi kan gjøre for å beholde dette bildet (spesielt på no: selvsagt, da det er her jeg har skrevet artikkelen om Slur). Er det noe som hindrer oss i å tegne en virkelig person og etterpå slippe bildet som GFDL? Bildet har tydeligvis livets rett på en:, der det er sluppet under GFDL av kunstneren selv. Noen som har peiling og kan hjelpe meg?:) OPus- (mld, film) 16. okt 2005 kl.08:13 (UTC)

Da er de blitt ordentlig tullete på Commons. Tror ikke det gjør noe om du laster det opp her. Jon Harald